Ordliste
Bla i ordlisten alfabetisk
Absorpsjon
Opptak av næringsstoffer fra tarmen.
Aldersdiabetes
Se diabetes type II
Alfa-tokoferol
α-tokoferol. Se vitamin E
Alfalinolensyre
”Planteomega-3” Omega-3 fettsyre (18:3,n-3) som lages i kloroplastret til planter og i fytoplankton (flagellater og alger) i havet.
Allergen
Potensielt allergifremkallende stoffer
Angina pectoris
Hjertekrampe. Kortvarig brystsmerte pga utilstrekkelig blodtilførsel til hjertemuskelen.
Antioksidant
Stoff som virker reduserende på andre stoffer (frie radikaler) og selv blir oksidert. En substans som forsinker eller motvirker oksidasjon. Noen antioksidanter har trolig forebyggende virkning mot kreft og kan også forebygge eller forsinke utvikling av koronar hjertesykdom ved å redusere det det ”dårlige” kolesterolet (LDL).
Arteriosklerose (gr: herding av arterier)
Generell betegnelse for et antall sykdommer der arterieveggen(blodåreveggen) blir tykkere og mister elastisitet. Avleiringer kan bestå av kalsium eller fettstoffer (f.eks kolesterol). Fører til høyere blodtrykk og omsider angina (brystsmerter ved anstrengelser), hjerteanfall, slag og/eller plutselig hjertedød.
Berikning
Tilsetting av vitaminer og mineraler til næringsmidler. Berikning brukes for å øke næringsinnholdet i en gitt matvare, for å erstatte vitaminer og mineraler som er gått tapt under produksjon og tilberedning, for substitusjon, det vil si for å gjøre en matvare lik en annen som har et naturlig høyt innhold, eller for å standardisere naturlige variasjoner av vitaminer og mineraler i mat.
Betaglukaner
ß-glukaner. Vannløselig fiber- og polysakkarid som bl.a. finnes i alger. Har lett kolesterolsenkende effekt.
Betakaroten
ß-karoten. Også kalt provitamin A, et gult fargestoff som finnes i planter, og som danner forstadium til vitamin A (retinol) i kroppen. Brukes som fargestoff i matvarer. E – nr. 160a
Blodtrykk
Det trykket som dannes når blodet pumpes gjennom blodårene. Blodtrykket måles over arteriene i overarmen. Det trykket som oppstår som følge av hjertets sammentrekning, kalles systolisk blodtrykk, mens det trykket som oppstår i hjertets hvilefase, kalles diastolisk blodtrykk. Blodtrykket uttrykkes som systolisk over diastolisk. Normalt blodtrykk hos voksne ligger på 120/80 mmHg, mens barn og spedbarn har lavere (og gravide har høyere)
BMI
Forkortelse for Body Mass Index, eller Kropsmasseindeks (KMI). BMI=Vekt(kg)/høyde2(m2) For eksempel: 77: 1,82x1,82 = BMI 23,2
Normalvektige har en BMI mellom 19-25. Det må tas hensyn til om det er muskelmasse eller fett som utgjør størstedelen av vekten.
Cerealier
Internasjonalt brukt samlebetegnelse for alle sorter korn, samt kornblandinger, müsli, frokostblandinger og corn flakes.
CLA
Engelsk forkortelse for ”conjugated linoleic acid” eller konjugerte linolsyrer.
DHA (dokosaheksaensyre)
En av de marine omega3 fettsyrer også kalt ”Marint omega-3”
En fettsyre av omega-3 familien (22:6, n-3). Finnes i fisk og har mange positive effekter.
Diabetes type I
Insulinavhengig diabetes, også kalt juvenil diabetes. Tilstand som skyldes manglende produksjon av insulin i kroppen. Oppstår som regel i ung alder og behandling med insulin er påkrevd livet ut.
Diabetes type II
Diabetes type II opptrer ofte i voksen alder og utvikler seg gradvis over tid. Tilstanden skyldes en relativt redusert følsomhet overfor insulin i kroppens celler. Overvekt er en viktig utløsende faktor for type II diabetes, men også normalvektige kan få sykdommen. Diabetes type II er assosiert med flere alvorlige sykdommer, blant annet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Sunt kosthold er anbefalt.
Enumettede fettsyrer
Kommer hovedsakelig fra planteriket (olivenolje, rapsolje, nøtter) og er mykt i kjøleskapstemperatur
EPA (eikosapentaensyre)
En av de marine omega3 fettsyrer også kalt ”Marint omega-3”
Omega-3 fettsyre (20:5,n-3) som finnes stort sett i fet fisk og tran. Inntak av EPA kan føre til lavere blodtrykk, reduksjon av LDL og redusert blodplatesammenklumping (i årene). Tiskudd av EPA (”marint omega-3”) kan være gunstig ved leddgikt og det er assosiert med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer.
Ernæring
Betegnelsen på cellers og organismers behov for energi og næringsstoffer, samt næringsstoffenes fordøyelse og omsetning gjennom fysiologiske og biokjemiske prosesser.
Essensielle fettsyrer
Fettsyrer som kroppen ikke kan produsere selv og som vi derfor er nødt til å innta gjennom maten. Essensielle fettsyrer er nødvendig for vekst, reproduksjon, funksjonelle cellemembraner og riktig utnyttelse av fett. Det er to fettsyrer som må tilføres gjennom kosten; En omega-6 fettsyre; linolsyre (18:2,n-6) og en omega-3 fettsyre; alfalinolensyre (18:3,n-3).
Fett
Også kalt lipid. Fett er den mest konsentrerte energikilden i maten og 1g fett tilsvarer 9 kcal uansett om fettet er mettet eller umettet. Inntaket av fett fra kosten, spesielt mettet fett, er sterkt knyttet til utviklingen av hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes og visse kreftformer. I henhold til anbefalinger fra Statens råd for ernæring bør andelen av energi fra fett være mindre enn 30% hvorav det mindre enn 10% bør komme fra mettet fett.
Fettsyrer
Lange kjeder av karbonatomer som ender med en syregruppe. De inneholder varierende antall karbonatomer, og kan ha en eller flere dobbeltbindinger mellom de enkelte atomene.
Fiber
Kostfiber. Et samlebegrep for karbohydrater og enkelte andre stoffer som går ufordøyd gjennom tarmen, for eksempel plantefiber (løselige og uløselige). Generelt gir fiber tarminnholdet økt volum, og høyt inntak av fiberstoffer vil få tykktarmen til å arbeide raskere. Fiber forebygger treg mage og forstoppelse og kan også senke kolesterolet.
Flerumettede fettsyrer
kommer hovedsakelig fra planteriket (solsikke- og maisolje) og fra fet fisk (laks, makrell) og er flytende i kjøleskapstemperatur. De redusere kolesterolet.
Fosfolipider
Ligner triglyserider, forskjellen er at en av de ytterste fettsyrene er erstattet med en fosfatgruppe og en base.
Dette gir molekylet spesielle egenskaper. Fosfolipidene er viktig for alle cellefunksjoner fordi membranen rundt cellen er bygget opp av nettopp disse. De har også en emulgerende effekt og blir derfor mye brukt i matvareindustrien.
Functional food (funksjonell mat)
Mat som er tilsatt naturlige komponenter eller på annen måte behandlet slik at den positivt påvirker spesifikke funksjoner i kroppen, og som dermed gir helsemessig gunstige effekter. Funksjonell mat er vanlig mat, og de komponentene som tilsettes skal ha vitenskapelig dokumentert effekt. Eksempler på funksjonell mat er Vita Proaktiv (tilsatt plantesteroler), Vita hjertego’ fruktdrikk (tilsatt marint omega-3) og probiotiske produkter.
Hardt fett
Se mettet fett. Brukes i dagligtale om summen av mettede fettsyrer og transfettsyrer i kosten (hardt i kjøleskapstemperatur).
HDL-kolesterol (high density lipoprotein)
Det ”gode” kolesterolet. Menn bør ha HDL over 1,0 mmol/L, mens kvinner bør ha HDL verdi over 1,3 mmol/L.
Hjerte- og karsykdom
Samlebetegnelse for en rekke sykdommer som rammer hjertet og blodårene. Hyppigste dødsårsak i Norge. De viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer er økt kolesterolnivå i blodet, høyt blodtrykk, røyking, inaktivitet og stress.
Hjerteinfarkt
Hjertesykdom som skyldes at blodtilførselen til hjertet blokkeres helt eller delvis.
Hyperkolesterolemi
Tilstand karakterisert av unormalt høyt nivå av kolesterol i blodet. I Norge har myndighetene satt grensene for normalkolesterol til 5,0 mmol/L. Høye verdier av kolesterol i blodet (over 5,8 mmol/L) øker risikoen for utviklingen av hjerte- og karsykdom. Personer med høyt kolesterol bør redusere inntaket av mettet fett og øke inntaket av omega-3-fettsyrer i kosten, øke mengden fysisk aktivitet og redusere kroppsvekten hvis de også lider av overvekt.
Inulin
Et polisakkarid som finnes naturlig i bla jordskokk, artisjokk og noen andre rotknoller. Regnes som et prebiotika (mat for de ”snille” magebakteriene). Se også prebiotika.
Karoten
Fargestoff som finnes i grønne bladgrønnsaker og i gule grønnsaker. Består av flere former (alfa-, beta- og gammakaroten). I kroppen blir karoten omdannet til vitamin A. Brukes som fargestoff i mat. E- nr. 160a
Klinisk ernæringsfysiolog
Yrkestittel for personer som er utdannet i ernæring med autorisasjon for kostbehandling til pasienter på sykehus.
Kolesterol
Et fettstoff som er viktig for mange av kroppens funksjoner. Kolesterol er blant annet involvert i transport av fett rundt i kroppen. Også kalt totalkoelsterol er summen av både LDL-og HDL-kolesterol og noen flere bestanddeler.
LDL- kolesterolet (Low Density Lipoprotein) (”det dårlige”) avleires i åreveggene og kan føre til at årene tettes igjen. Jo høyere LDL-kolesterol, desto høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. Verdien i blodprøver bør være lavere enn 3,0 mmol/l.
HDL- kolesterolet (High Density Lipoprotein)(”det gode”) frakter kolesterol vekk fra blodårene, og bør være høyest mulig. Det bidrar også til å løse opp avleiringer og frakte kolesterolet med blodet tilbake til leveren hvor det skilles ut i gallen. Verdien i en blodprøve bør være høyere enn 1mmol/l for menn og 1,3 mmol/l for kvinner.
Kolesterolvennlig kosthold
Det viktigste elementet i en kolesterolsenkende kost er å ha lite mettet fett i kosten. For øvrig bør kosten inneholde rikelig med fiber og stivelse. Fete meieriprodukter bør erstattes med magre og kjøtt med mye fett erstattes med magre alternativer. Alle produktene fra Vita hjertego’ kan være en aktiv del av et kolesterolvennlig kosthold, da de enten er kolesterolnøytrale eller reduserende. Vita Proaktiv lettmargarin er tilsatt plantesteroler og reduserer kolesterolet med 10% på 3-4 uker.
Mettede fettsyrer
Mettede fettsyrer er vanligvis faste (ikke flytende) i romtemperatur. Jo større andel mettede fettsyrer det er i et fettstoff, desto fastere er fettstoffet (f.eks. talg, smør, melkefett, kokosfett, spekk og dyrefett) Mettede fettsyrer finnes i hovedsak i animalsk fett men også i noe plantefett. Mettet fett øker kolesterolet.
Næringsinnhold
Innhold av næringsstoffer i en matvare eller et måltid. Er inndelt i hovednæringsstoffer ( fett, protein og karbohydrat) og mikronæringsstoffer som vitaminer og mineralstoffer.
Næringsmiddel
Et annet ord for matvare. Med næringsmidler menes som regel det vi spiser og drikker som tilfører kroppen ett eller flere næringsstoffer. Blir spesielt brukt i faglig sammenheng og i forbindelse med lovgivning og av formelle instanser som har med matvarer å gjøre (f.eks. Mattilsynet)
Omega-3 fettsyrer
Det er flerumettede fettsyrer som har den første dobbelbindingen mellom det 3. og 4. karbonatomet i kjeden fra hydrokarbonenden (omegaenden). F. eks. Alfalinolensyre
Vi kan ikke lage omega-3-fettsyrer selv, men kroppen kan bygge opp alle de nødvendige omega-3-fettsyrene ut i fra omega-3-fettsyren alfalinolsyre.Dette blir allikevel bare veldig små mengder. Derfor er for eksempel alfalinolensyre en essensiell fettsyre som må inntas med maten. Omega-3 fettsyrer fins i fiskeoljer i form av EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosahexaensyre). ALA (alfalinolensyre) er en essensiell omega-3 fettsyre som finnes i planter, og gode kilder er blant annet rapsolje, soyaolje, linfrøolje og valnøtter. De viktigste kildene for omega-3 fettsyrer er først og fremst fiskeoljer og grønne blader/planter.
Omega-6 fettsyrer
Det er en flerumettet fettsyre som har den første dobbelbindingen mellom det 6. og 7. karbonatomet i kjeden fra hydrokarbonenden (omegaenden). F. eks. linolsyre
De viktigste kildene for omega-6 er soyamargarin, vegetabilske oljer (soyaolje, sesamolje, maisolje, olivenolje, maisolje, solsikkeolje, rapsolje) korn og noe i animalsk fett fra svin og fjærkre.
Omega-9 fettsyrer (C18:1)
Omega 9 eller oljesyre er en enumettet fettsyre som har dobbelbndingen mellom det 9.og 10. karbonatomet I kjeden fra hydrokarbonenden (omegaenden). Oljesyre
Denne fettsyren er ikke essensiell, siden kroppen klarer å lage denne selv. Omega 9 finner vi mest i olivenolje, men også i frø, nøtter, rapsolje og avokado.
Overvekt
Overvekt klassifiseres med en kroppsmasseindeks (BMI, kg/m²) høyere enn 25 mens en BMI over 30 betegnes som fedme. Overvekt øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type II, glukoseintoleranse, høyt blodtrykk, høye blodfettverdier, metabolsk syndrom, visse former for kreft, søvnapne, gallesykdom, leddplager og belastningslidelser eller annen overvektsrelatert sykdom.
Overvekt
Overvekt klassifiseres med en kroppsmasseindeks (BMI, kg/m²) høyere enn 25 mens en BMI over 30 betegnes som fedme. Overvekt øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type II, glukoseintoleranse, høyt blodtrykk, høye blodfettverdier, metabolsk syndrom, visse former for kreft, søvnapné, gallesykdom, leddplager og belastningslidelser eller annen overvektsrelatert sykdom.
Tilsetningsstoff
Betegnelse for naturlige eller kunstige stoffer som tilsettes til maten for å gi farge, erstatte sukker, gi lengre holdbarhet eller gi modifisert smak eller konsistens. Mattilsynet utgir egne lister over tilsetningsstoffer som er godkjent i Norge. Både de naturlige og de kunstige stoffene gis et E-nummer, som blant annet brukes i merking av matvarer.
Transfettsyrer
Det finnes to former av de samme fettsyrene. Den vanligste formen er cis- det betyr at hydrogenatome ligger på samme side av dobbelbindingen. Ved transformen ligger hydrogenatomet på hver sin side. fettsyrer
Transfettsyrer er umettede fettsyrer, men har mange av de samme egenskapene som mettede fettsyrer på grunn av oppbyggingen. Forskjell i oppbygging på cis og transfettsyrer.
Transfettsyrer kommer fra to kilder:
» Industriell prosessering
På ingredienslisten på produkter blir dette fettet ofte beskrevet som ”delvis herdet fett”. Ved delvis herding er det en del av de umettede bindingene i fettsyrene som blir mettet, mens det resterende blir omgjort til transfettsyrer.
Ved fullherding/herding er det ingen mulighet for dannelse av transfettsyrer, slik at produkter merket med (full)herdet fett ikke inneholder transfett.
» Finnes naturlig i produkter fra drøvtyggere (meieriprodukter inneholder naturlig 3-5% transfettsyrer) Dette blir ikke angitt på ingredienslister, da det er en naturlig bestanddel av produktene.
Triglyserider
Består av et glyserolmolekyl og tre fettsyrer. Glyserol er skjelettet i triglyseridmolekylet, og er formet omtrent som en stor E. På hvert av "beina" til E er der heftet en fettsyre. Disse kan ha forskjellige lengder og oppbygning.
Triglyserider er en lagringsform for fett, og det er denne formen vi finner i f.eks. planteoljer (flytende), plantefett (fast), synlig fett på kjøtt, fettdepoter hos mennesker etc.
Umettede fettsyrer
se enumettede/ flerumettede fettsyrer
Vitamin D
En fellesbetegnelse på en gruppe beslektede steroider. De er fettløslige og lagres I fettvevet. Den kalles også kalsiferol. Ved hjelp av sollyset kan vi omdanne D vitamin i huden.
Vitamin D sikrer opptaket av kalsium i tarmen og er viktig for kalsium og fosfatreguleringen i kroppen og dermed skelettmetabolismen.
Vitamin E
Fellesbetegnelse på en gruppe tokoferoler og tokotrienoler. D-alfa-tokoferol er sammen med beta-tokoferol er den mest aktive formen som forekommer I kosten. Det er også fettløslig som vitamin A, D og K. Hvetekimolje og andre vegetabilske oljer er rike på vitamin E. Nøtter, egg og helkornprodukter er også gode E-vitaminkilder. Vitamin E er viktig for å beskytte celler og vev.
Vitaminer
Vitaminer er næringsstoffer som regulerer kroppens stoffskifte og er nødvendige for omsetningen av karbohydrat, fett, protein og mineralstoffer. Vitaminene må tilføres via maten fordi kroppen ikke selv er i stand til å bygge dem. I motsetning til de energigivende næringsstoffene trenger vi bare små mengder av vitaminene daglig, fra noen få mikrogram til noen titalls milligram. De deles inn i vannløslige B vitaminer og C og fettløslige vitaminer A, D, E og K.
Åreforkalkning
Forkalkning på innsiden av blodårene medisinsk kalt aterosklerose. Forsnevringen er oppstått gjennom flere år, fordi det har blitt avleiret kolesterol og fett i årene, som med tiden har blitt omdannet til en kalkaktig masse. Resultatet er at pulsårene forsnevres og mister sin smidighet og elastisitet. Dermed kan det ikke passere så mye blod igjennom. Ettersom hvilke blodårer det gjelder mest, får det forskjellige konsekvenser. Fra kramper i bena til nyresvikt, slag og hjerteinfarkt kan denne dårlige eller fullstendig sviktende forsyning med blod og dermed næringsstoffer og oksygen ha som følge.
